Australia: Klimanarrativet blir brukt for å overta privat eiendom og erstatte dem med smartbyer

Managed retreat (administrert retrett på norsk red. anm.) er en strategi for å reagere på klimaendringer og stigende havnivåer ved å flytte mennesker og eiendeler ut av områder. Dette er en prosess der lokalsamfunn, bygninger og infrastruktur gradvis evakueres fra områder utpekt som ubeboelige eller farlige på grunn av endret geologi, ekstremvær, eller klimaendringer.

I Australia og New Zealand har dette konseptet fått gjennomslag som et nødvendig tiltak for å dempe virkningene av klimaendringer, spesielt i kystsamfunn. I New Zealand er administrert retrett i ferd med å bli en nødvendig tilpasningsstrategi for å møte virkningene av klimaendringer.

Men, dette er det offisielle narrativet.

Den uavhengige researcheren Kate Mason har avslørt hvordan den globale eliten bruker overdreven modellering av klimaendringer for å utpeke visse områder som ubeboelige for mennesker. Eiendommer i disse områdene er umulig å forsikre, og konsekvensen er at prisene stuper. 

“Hvem vil kjøpe i en flomsone? Ingen, med mindre det er en utvikler som vil jevne alt med jorden og bygge en smartby”, skriver hun på sin Substack.

«Managed retreat» er altså en strategi som innebærer målrettet, koordinert bevegelse av mennesker og bygninger bort fra en risikosone. Dette kan innebære bevegelse av en person, infrastruktur, eller hele lokalsamfunn. Det kan oppstå som svar på en rekke farer som flom, skogbrann eller tørke.

Den teknokratiske eliten bruker ofte sine Commonwealth-kolonier for å teste ut de mest utspekulerte eskaleringene av deres tyranni. Bare tenk på Canada, New Zealand og Australia under covid. Vi kan derfor anta at dette er planen for utrullingen av deres “fjerde industrielle revolusjons-agenda” over hele verden.

Hånd i hånd med staten er forsikringsbransjen, lenge en sentral del av det korrupte imperiet som anser boliger i disse områdene for å være “umulige å forsikre”. Bankene spiller også sin rolle, og sier at de ikke er villige til å gi boliglån til disse eiendommene. I en TV-reportasje på ABC News om Kensington Banks nær Melbourne sentrum, kan vi se at området nylig har blitt erklært en flomsone.

I New Zealand er innbyggerne i harnisk over forsøket på å påtvinge "retrett" fra kystområder under påskudd av en forventet stigning av havnivået. Som denne artikkelen viser, kjøper de ikke klimapropagandaen.

“Jeg har bodd ved Paraparaumu Beach siden 1965, og stranden blir faktisk større. Jeg har dykket utenfor Kāpiti Island i 45 år, og steinene er fortsatt i samme høyde ved lavvann”, sier Tim Rees.

Når det gjelder agendaen bak alt dette, skriver Mason følgende:

“De (myndighetene) må plassere oss et sted når husene våre ikke kan forsikres, og vi må selge dem for småpenger. Det er tydelig at dette handler om smartbyer. Alt koblet til internett og data samlet inn, lagret og brukt som modellering for å diktere stadig mer dystopiske regjeringstiltak for kontroll og håndhevelse”.

FNs smart-agenda har tidligere blitt presentert i et 80-siders hefte med tittelen Centering People in Smart Cities: A playbook for local and regional governments.

I 2022 ga organet Australian Climate Council ut en studie som anslo at 1 av 25 hjem og kommersielle bygninger i landet vil bli uforsikret innen 2030 på grunn av “forverrede ekstremværhendelser”. Det kommer neppe som noen overraskelse at denne rapporten også er publisert på nettsiden til World Economic Forum.