Når ondskapen råder

I dag så jeg en video som gjorde et sterkt inntrykk. Videoen var et intervju med en ansatt/frivillig ung mann ved Fattighuset i Oslo. Han kunne fortelle at de ikke lenger har mat til alle de sultne og fortvilte menneskene som stod i kø for å få en matpose. Køen av sultne mennesker bak ham var lang - meget lang.

Som tidligere sosialarbeider i mange år gjør dette inntrykk, og det bør det gjøre på alle med et snev av empati. For hva kan det skyldes at verdens rikeste land ikke stiller opp for disse menneskene?

Vi har et storting som fråtser i luksusmat i egen kantine til sterkt subsidierte priser (jeg vet for jeg har vært der), og et Folketrygdfond som tjente 36 milliarder bare i 2023. Det tilsvarer en avkastning på 11,4 prosent. Verdien på oljefondet er i skrivende stund på hele 16 559 milliarder kroner! Vi snakker altså om gigantiske beløp. Likevel viser politikerne på Stortinget ingen vilje til å løse fattigdomsproblemet i hovedstaden.

Hvorfor?

I et nylig intervju med Tucker Carlson på World Government Summit i Dubai beskrev han den prekære situasjonen i de store byene i USA på grunn av Bidens katastrofale politikk med åpne grenser i sør. Carlson fortalte at situasjonen var diametralt motsatt i Moskva, og mener at problemet med fattigdom enkelt kan løses - hvis det er vilje til det. Men det finnes ingen vilje, sa han.

Jeg deler Carlsons syn. Når det ikke er vilje til å løse fattigdomsproblemet i Norge, så er det vanskelig å tolke dette på annen måte enn at det vi observerer er ondskap.

Og onde politikere fortjener ikke vår tillit!