Naturens healende kraft

Foreskriving av naturopplevelser på resept er en relativt ny trend som bidrar til bedre folkehelse. Ordningen er allerede innført i Skottland, og i Japan har det å tilbringe tid i skogen blitt en del av det nasjonale folkehelseprogrammet. Sveits går nye veier og har som ett av få land i Europa likestilt alternativ behandling som homeopati, holistisk medisin, urtemedisin, akupunktur, og tradisjonell kinesisk medisin på nivå med skolemedisin. Den alternative behandlingen er et supplement til tradisjonelle legemidler for pasienter som sliter med hjertesykdom, diabetes, stress, psykiske problemer, og ulike livsstilssykdommer.

I Norge er det lite fokus på den gode effekten alternativ behandling har for mange pasienter, og en helhetlig helsepolitikk er dessverre et nedprioritert område. Tiden er nå overmoden for et paradigmeskifte i helsevesenet.

Økende vitenskapelig interesse

Samtidig er det en økende vitenskapelig interesse for å dokumentere forholdet mellom natur og menneskers helse. I en artikkel publisert i tidsskriftet Revue forestière française utforsker det ledende forskningssenteret Nordregio de vitenskapelige bevisene om naturens effekt på menneskers helse og velvære. Utallige internasjonale studier kan bekrefte at naturopplevelser og grønne områder senker hjerte- og pulsrytmen, og reduserer stress og depresjon. Det er med andre ord betydelig forskning som dokumenterer naturens healende kraft.

Natur viktig for god helse og et lykkelig liv

I dagens moderne samfunn spiller livsstilsrelaterte sykdommer en stadig viktigere rolle som årsak til dårlig helse. Å bo i områder som inneholder naturlige elementer som skog, park, og hage stimulerer til menneskets helse, velvære, og livskvalitet.

I Norge har vi lenge vært privilegerte med en slående vakker natur. Når vi vet at det å ha lett tilgang til naturopplevelser er helt grunnleggende for vår helse, lykke, og tilfredshet burde det være en enkel logisk slutning at denne kunnskapen gjenspeiles i utformingen av infrastruktur, tilrettelegging av grøntarealer i byene, samt i behandlingen av fysisk og psykisk helse. For sannheten er at penger som investeres i helse raskt spares inn i form av bedre folkehelse og mindre belastning på helsebudsjettene.

Vi er i ferd med å distansere oss fra naturen

Det er mye som peker i retning av at vi er i ferd med å distansere oss fra naturen som vi alle er gjensidig avhengige av. For dessverre går den globale samfunnsutviklingen i motsatt retning. Ifølge FN vil to tredeler av verdens befolkning bo i byer innen 2050. Agenda 2030 med FNs 17 bærekraftsmål har vært planlagt i mange tiår under dekke av å redde planeten fra den sikre undergang, også omtalt som “det grønne skiftet". Å destruere naturen med store industriområder og vindturbiner for å “redde klimaet” omtales som "bærekraftig". Det er det selvsagt ikke. For hva er bærekraftig ved å tvinge folk til å flytte fra den fredelige og helsefremmende landsbygda med fuglekvitter, natur, og stillhet inn i "smartbyer" med helseskadelig elektromagnetisk stråling, støy, stress, asfalt, og 5g-antenner overalt?

Ifølge WHO vil depresjon være den største helsebyrden for samfunnet både økonomisk og sosiologisk innen 2030. Likevel er det slik at de fleste utviklingsland bruker mindre enn 2 prosent av sine nasjonale budsjetter på psykisk helsevern. Det er vanskelig å tolke dette på annen måte enn at psykisk uhelse er en planlagt og tilsiktet utvikling.

Mange av dagens ungdom er våkne og har gjennomskuet retorikken til politikere som hevder å være opptatt av miljø, men som i realiteten bidrar til ødeleggelse av natur og miljø for kommende generasjoner gjennom å pepre vernede naturområder med miljøskadelige vindturbiner. Konsekvensen av vindturbinene, som Norge ikke trenger da landet allerede har ren vannkraft, er utryddelse av insekter og truede arter. Vindturbinene skader ikke bare naturen før de blir bygd, men fortsetter å produsere miljøproblemer etter at de er demontert. Når forskere frykter kollaps i naturens økosystemer som følge av blant annet vindturbiner er det på høy tid å endre måten samfunnet styres på. Når Norges naturressurser er under angrep for å berike noen få enkeltpersoner gjennom subsidier har det selvsagt ingenting med et "grønt skifte" å gjøre. Follow the money!

Min generasjon får mye å rydde opp i etter din generasjon, mamma.

Ordene fra min sønn gjorde et dypt inntrykk. For dessverre ser det ut til at han får rett.