Samfunnets folkefiender

Henrik Ibsen (1828-1906) antas å være den største dramatikeren i verden etter William Shakespeare, og regnes som grunnleggeren av det moderne realistiske drama. At han fremdeles er så viktig og populær skyldes både det dramatekniske, tematikken, og rollefigurene.

Personlig var Henrik Ibsen opptatt av verdiene sannhet og frihet. Han mente at disse idealene måtte etterstrebes til tross for at det gjorde ham upopulær. Han var i sterk opposisjon til det borgerlige livets overfladiskhet og løgnaktighet, og tematiserte dette i sine teaterstykker. Temaene har fremdeles sterk appell, og stykkene hans spilles i stadig nye land.

Et av hans mest kjente verker er En folkefiende der handlingen foregår i en liten norsk kystby på sørlandet. Tomas Stockmann er lege og anses som en helt i den liberale avisen «Folkebudet» der han ofte har innlegg på trykk. Gjennom vitenskapelige undersøkelser over lengre tid har han funnet ut at byens viktige kurbad er forurenset og utgjør en helsetrussel. Han mener derfor at badet må stenges inntil feilen blir utbedret. Til å begynne med hylles han for denne oppdagelsen, men når det etter hvert blir klart at utbedringene vil bety betydelige kostnader for byen vender både pressen og innbyggerne seg mot ham. Det viser seg at også pressen og småborgerne har økonomiske fordeler av at sannheten om badet holdes skjult.

Hans viktigste motstander er hans bror som er byfogd på stedet. Han ser badet som en så viktig inntekt at den ikke kan fjernes. Men Stockmann gir ikke opp selv om broren er imot ham. Han innkaller til et folkemøte der han legger frem sitt syn, og skjeller ut sine motstandere for deres feighet. Hele det løgnaktige samfund bør jævnes med jorden, roper han «i stigende opphisselse». Men de fremmøtte dømmer ham som en folkefiende og trussel for byen, og han blir nødt til å forlate møtet.

Etter møtet blir rutene i huset til Stockmann og familien knust, både han og kona mister jobbene sine, og barna opplever å bli mobbet på skolen. I raseri og skuffelse vil han først ta med seg familien og flytte utenlands. Men istedet for å flykte fra byen bestemmer han seg for å bli boende og kjempe for sannheten, uansett pris. Han konkluderer med at «den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene».

Tematikken i En Folkefiende må sies å være like aktuell i dag. Politikere og mainstream media, som stort sett består av journalister på venstresiden, tror de har meningsmonopol og besitter sannheten. Det gjør de ikke! Folk er grundig lei av å bli servert fake news og falske narrativ, og vil vite hva som faktisk skjer. Dette er grunnen til at alternative medier som Steigan og Document, samt bloggere som undertegnede får stadig flere lesere.

Hvem er samfunnets egentlige folkefiender?

Henrik Ibsen fikk selv etter hvert nok av Norge, og flyttet til Roma. Han mente at massene hjemme ikke evnet å tenke stort, og hans uenigheter med folket ligner på striden mellom majoriteten og doktor Stockmann i En folkefiende.

Denne likheten ser han også selv. Han skrev til sin forlegger da han ble ferdig med stykket: «Doktor Stockmann og jeg kom saa fortræffelig ud af det med hinanden; vi er saa enige i mange stykker».

Jeg kjenner meg godt igjen i tankene til Henrik Ibsen. Jeg har selv valgt å flytte til Kypros på grunn av den destruktive politikken som føres i Norge. Men i likhet med Henrik Ibsen velger jeg å utøve mitt kall; å formidle sannheten.