Slik blir du lurt av propaganda
Propaganda er politisk påvirkningsarbeid politikere og medier benytter for å spre ideologiske idéer og ensidig fremstilling av informasjon for at befolkningen skal ta stilling til en sak på en bestemt måte. Virkemiddelet er massemedier og ulike samfunnsinstitusjoner, som for eksempel toppbyråkratiske helseinstitusjoner, skoler, og universiteter. Propaganda er også en betegnelse på utøvelse av faget informasjon og samfunnskontakt/PR, og skiller seg egentlig ikke så mye fra reklame i sin metode da begge handler om å manipulere massene.
Begrepet propaganda er særlig kjent fra andre verdenskrig. Dette henger sammen med bruken av ordet i Nazi-Tyskland under ledelse av Paul Joseph Goebbels (1897-1945). Goebbels var en fremstående nasjonalsosialist (nazist) og propagandaminister i perioden 1933-1945. Som Hitlers minister styrte han tysk presse, radio, litteratur og filmproduksjon, og var strategen bak Det tredje rikets offentlige presentasjon av seg selv. Goebbels var beryktet for sine retoriske evner, og er kanskje mest kjent for sitatet Hvis en løgn blir repetert ofte nok, blir den til slutt en sannhet. Hans dagbøker viser en mann som tydelig visste hvordan politisk propaganda skulle konstrueres for å påvirke mest mulig effektivt. Goebbels mente at propaganda ikke må virke for åpenbar, men presenteres mer subtilt. Underforstått, mottakeren må ikke forstå at han eller hun blir manipulert. Propagandaens gjennomslagskraft avhenger av mottakerens persepsjonsevne og holdninger, og har alltid en viss kjerne av sannhet i seg. Essensen i propaganda er altså at budskapet fremstår troverdig.
Det finnes en rekke ulike propagandateknikker. En av de vanligste er utelatelse av informasjon. Ved å unnlate å fortelle hele sannheten skapes det et feilaktig inntrykk, noe som bidrar til at mottakeren trekker forhastede slutninger på et feilaktig grunnlag fordi personen ikke har fått presentert hele bildet. Det som gjør denne metoden effektiv er at relevant informasjon er utelatt slik at publikum blir bedratt og dermed foretar ubalanserte vurderinger. Utelatelse av informasjon brukes også til å fremstille noe som absurd eller uforståelig.
Et godt eksempel på utelatelse av informasjon er norske helsemyndigheters mangelfulle informasjon om bivirkninger knyttet til de eksperimentelle mRNA-vaksinene. Ved å holde tilbake viktig informasjon fratas befolkningen muligheten til å ta et informert valg for å kunne ivareta egen helse og forstå konsekvensene av sin egen beslutning. Slik sett har propaganda svært alvorlige konsekvenser.
Et annet ofte brukt triks er å slå i hartkorn. Denne form for propaganda handler om en negativ sammenligning der det skapes en feilaktig assosiasjon. Dette trikset benyttes ofte av politikere som ønsker å sverte sine politiske motstandere, eller ekskludere mennesker de ikke liker fra det gode selskap.
Et godt eksempel var da Sylvi Listhaug sa at hun "fikk frysninger" av ordet nasjonalkonservativ, og sammenlignet sine motstandere i Oslo Frp med nasjonalsosialister. Det hele endte med eksklusjon. I ettertid har budskapet slått hardt tilbake på avsender.
Et tredje triks som ofte benyttes er konsekvens. Det er ikke uvanlig at personer med mye makt truer folk med konsekvenser for å oppnå det de vil. Det har vi sett mange eksempler på i media det siste året. Et konkret eksempel var da legemiddelindustriens Karita Bekkemellom gikk ut i VG og krevde konsekvenser for alle som ikke vil ta den eksperimentelle mRNA-vaksinen.
Et fjerde triks som benyttes svært ofte er gjentakelse. Hvis en løgn blir repetert ofte nok, blir den til slutt en “sannhet”. Dette gjøres ved å repetere det samme budskapet dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned. Et aktuelt eksempel er budskapet om at de eksperimentelle vaksinene var den eneste løsningen mot et virus knapt noen dør av. Det finnes ingen andre løsninger altså! Å booste immunforsvaret, spise sunn mat, innta C og D-vitaminer, få nok frisk luft, eller å holde seg i god fysisk form er ikke interessant for helsemyndigheter og medier. Hvorfor?
Dette er bare noen av teknikkene som brukes i propaganda-sammenheng.
Machiavellisme refererer til bruken av sluhet og falskhet innen politikk eller generell oppførsel, samt en politisk skruppelløshet som stiller seg over moral ved å bedra og manipulere folket. Det er ikke vanskelig å se de machiavelliske utviklingstrekkene ved dagens samfunn der ledende politikere og medier fører an med godt innpakkede budskap som kan virke troverdig ved første øyekast uten å være det. For sannheten er som regel det motsatte av budskapet som formidles.
Når går propaganda over til å bli en straffbar handling? Det spørsmålet har jeg reflektert mye over de siste årene. Trøsten er at ingenting varer evig, og derfor lever jeg i håpet om at rettferdigheten seirer til slutt.
It's easier to fool people than to convince them that they have been fooled.
- Mark Twain