Stol alltid på magefølelsen!
I et nylig foredrag tar Tucker Carlson et oppgjør med tiden vi lever i. Foredraget har et svært viktig budskap, og jeg håper derfor at du tar deg tid til å lese/lytte til hele, samt reflektere over innholdet.
Det neste året kommer til å bli noe vi aldri har sett noe lignende til i landet. (og jeg er villig til å vedde huset mitt på det). Og alle kan på måte føle det. De fleste av våre oppfatninger kommer gjennom intuisjon snarere enn fornuft. Så det første jeg tror er veldig viktig når du iakttar de neste tolv månedene, er å akseptere det faktum at alle sansene dine forteller deg sannheten. En god venn av meg, Gavin de Becker, skrev en gang en bok der tesen var at alle følelser, alle magefølelser du noensinne har hatt, er ekte og sanne, at magefølelsen din er den eneste tingen som ikke lyver for deg. Magefølelsen har bare dine interesser i tankene. Den prøver ikke å selge deg et produkt, eller overbevise deg om å stemme på den. Den handler utelukkende på dine vegne. Så hvis du får et veldig sterkt budskap fra magen, følg det! Ta det på største alvor. Som jeg alltid sier til barna mine; Hvis du snakker med noen og personen virker skummel, så er han skummel. Det betyr ikke at du kan dømme ham i en rettssal for å være ekkel, selv om du kanskje burde prøve. Men du trenger ikke å gjøre det. Alt du trenger å vite, er at det sansene dine forteller deg, er helt sant. Denne personen er skummel. Hvis du føler deg lurt, blir du løyet for. Punktum. Det er ikke sikkert du vet hvordan du blir løyet til eller hvorfor du blir løyet til, langt mindre hva sannheten er. Det gjør du sannsynligvis ikke. Jeg har som regel ingen anelse. Men hvis du føler at du blir løyet for, har du 100 prosent rett. Du blir løyet for. Og hvis du føler at noe veldig intenst og historieforandrende er i ferd med å skje, må du ikke ignorere det. Ikke få panikk. Det er ikke noe å tjene på det. Du kan ikke kontrollere det. Du bestemmer ikke over historien. Ikke ta det ille opp, det gjør ingen av oss, men det er helt reelt.
Tucker Carlson kommer deretter inn på amerikansk politikk, og sier følgende om det som nå skjer i USA:
Det første du må gjøre, er å forstå vilkårene og hva som står på spill. Den store løgnen vi forteller oss selv, og som jeg har fortalt mange ganger, er at dette er politisk. Dette er ikke politisk! Det vi ser på er ikke politisk. Dette er ikke politikk! Politikk er et menneskeskapt system der siviliserte mennesker løser sine uenigheter uten vold og ved konsensus. Politikk beskriver en forhandling. Du vil ha ditt, jeg vil ha datt. Ingen av oss kommer til å få akkurat det vi vil ha, men vi kommer begge til å tenke at vi ikke ble totalt overkjørt, og vi kan fortsette å leve sammen. Det er slik politikk fungerer, og det er derfor ingen ønsker å se på det, fordi det er fylt med hestehandel og tilpasninger. Ingen kommer ut av prosessen som rene. Alle har gitt avkall på noe. Det ligger i sakens natur.
Alle fortjener kjærlighet, og alle fortjener å leve i et land som styres av politikk, ikke av tvang. Du sier du hater politikk. Hva er alternativet? Tvang. Du har bare to alternativer, og vi er forbi det politiske stadiet. Det er helt riktig. Ingenting av det som skjer nå, eller som har skjedd de siste fem eller seks årene kan forklares gjennom konvensjonelle politiske termer eller en konvensjon. Punktum. Og jeg hører hele tiden at folk bommer på dette. Uansett hvilke forferdelige ting som skjer, og jeg har bidratt til dette i det uendelige. Du finner ut at noen får en fordel av noe, noen tjener litt penger på avtalen, og du tenker at alt handler om penger. Følg pengene. Alt handler om pengene. Jeg har sagt dette selv tusen ganger. Etter jeg sluttet å drikke sier jeg det mindre, men jeg følger fortsatt pengene. Hvis det bare handlet om pengene ville det gått bra. Det hadde gått bra fordi jeg forstår det. På samme måte som jeg forstår, og jeg er helt ærlig her, jeg forstår de fleste forbrytelser. Men jeg ville ikke begått dem selv fordi straffen er for høy. Og man prøver å være et anstendig menneske. Men når noen som er fattige raner en bank, eller til og med hvis noen som er grådige raner en bank, forstår jeg det. Jeg liker det ikke, men det gir en slags mening. Hvis folk gjør noe for å få makt forstår jeg det. Du jukser i et valg slik at du kan bli president, selv om du er senil, det har jo skjedd. Du vil styre ting. Du vil ha ansvaret. Jeg skjønner det. Begjæret etter makt er stygt. Det er en synd. Men det er absolutt ikke fremmed for noen som lever. Vi kjenner alle den følelsen. Den er helt gjenkjennelig.
Men det er ikke det som skjer nå. Det som skjer, er dårlig oppførsel for sin egen skyld. Det er ingen oppside ved de store trendene i vår tid. Det er ikke noe positivt ved å prakke transkjønnethet på barn. Punktum. Ingen. Ikke for barnet, ikke for samfunnet som helhet, ikke for foreldrene som aldri vil få barnebarn. Det er ingen oppside. Så hvorfor gjør de det?
Du må regne med at det er en viss prosentandel av befolkningen som bestemmer seg for å bytte kjønn, uansett hva vi har hatt. Det er noe som har eksistert lenge, men det gjaldt en hundredel av 1 prosent av befolkningen. Hvis 40 prosent av jentene i 8. klasse identifiserer seg som ikke-binære, blir de påtvunget det. Det er ikke en organisk konklusjon de har kommet frem til. Det vil si at noen har bestemt seg for å fortelle dem at det finnes mer enn to kjønn, noe det selvsagt ikke gjør. Men hvorfor gjør vedkommende det? Er det virkelig en konspirasjon fra kjønnsklinikkene? Tja, kanskje til en viss grad, men det er større enn som så. Det du ser er ondskap, for ondskapens egen skyld.
Og så er det spørsmålet om løgn. Den eksplisitte regelen i journalistikken er at man skal fortelle sannheten. Vi driver med sannhet. Sånn er det bare. Og selvfølgelig tar vi feil. Når vi tar feil innrømmer vi det. Den grunnleggende forutsetningen for å søke sannhet er å innrømme at man ikke har rett. Det er slik du gjenkjenner en ærlig person når han innrømmer at han tar feil. Og hvis du har å gjøre med mennesker som aldri innrømmer at de tar feil, har du å gjøre med løgnere. Så det har alltid vært løgnere, og det vil det alltid være.
Men det vi ser nå er veldig, veldig annerledes. Fordi det finnes to ting som gjør det annerledes. De løgnene vi hører er ikke konvensjonelle løgner i det hele tatt. Det er en omvending av sannheten. Det er det stikk motsatte. Det er speilbildet av det som er sant. Og alle som har barn vet nøyaktig hva jeg snakker om. Hvis alle barn lyver, er det slik du vet at det ligger i menneskets natur. Alle barn lyver. Selv din kjære lille Dylan lyver, ok? Men de lyver på en helt spesiell måte. De kommer ned til frokost, åpner kjøleskapet, og halvparten av oreosene er borte. Så sier du; Dylan, har du spist en oreo? Og han svarer Ååå nei. Du spiste en oreo, gjorde du ikke? Jo, men bare en. Dylan, det er tolv oreos borte. Vel, kanskje to. Du skjønner det, han lyver. Han vet at han lyver. Han skammer seg over det han gjorde. Han prøver å skjule det. Du tok ham på fersken. Han skammer seg dobbelt. Så han prøver å beskytte seg litt.
Hvis Dylan jobbet i Biden-administrasjonen, ville han stirret deg rett i øyene og smilt og sagt, jeg har ikke spist noen oreo. Det gjorde du. Du spiste oreoene. Og han ville være så rolig og uanfektet, og så sikker på at du var skyldig, at du ville tenke; "Shit, spiste jeg oreoene? Kanskje jeg gjorde det? Kanskje jeg gikk i søvne".
Målet i et fritt samfunn, i et ærlig samfunn, i et anstendig samfunn bør alltid være; er det sant? Sannheten må være et forsvar, og den pleide å være vårt første forsvar. Det vil si, vel, det var faktisk en fyr som pleide å si at fakta ikke bryr seg om følelsene dine. Han endret syn på det nylig, men det er fortsatt sant. Fakta er viktigst. Og enda viktigere enn fakta er sannheten i fakta, hva betyr det? Det er det viktigste. Før i tiden kunne man si; Unnskyld, det skulle jeg ikke sagt. Jeg sier alltid til barna mine at de aldri skal fortelle sannheten om andre mennesker i deres nærvær fordi det kan såre dem. Jeg ba barna mine om å lyve. De eneste løgnene som sårer folk er de sanne. De eneste angrepene. Jeg ba barna mine om å være høflige, å bry seg om følelsene til andre, noe jeg synes er superviktig.
Men som et juridisk og kulturelt anliggende kan man ikke straffe folk for å si sannheten. Punktum. Ellers blir du et løgnens imperium. I enhver forstand, både i bokstavelig forstand og i åndelig forstand, er det bare sant. Og hvis du styres av mennesker som aktivt hater sannheten og som lyver av ren dyrisk spenning, lever du i en mørk tid under svært mørke mennesker. Og innsatsen er den ultimate innsatsen. Det handler ikke om hvem som blir valgt. Det handler om hva som skjer med verden i din sjel.
Så hva kan du gjøre med det? Jeg aner ikke hva du kan gjøre. Skriv til kongressmedlemmet ditt. Han kommer ikke til å lese brevet ditt. Gå på skolestyremøtet ditt. Du kommer til å bli arrestert. Jeg synes du skal gjøre det likevel. Jeg synes du skal fortelle sannheten uansett. Jeg tror at den eneste måten å holde seg levende og fullt ut menneskelig i et øyeblikk som dette, er å bestemme seg for at du skal fortelle sannheten under alle omstendigheter. Og hvis du ikke kan si det høyt, så vær stille. Hvis det kommer til å såre følelsene til noen du elsker, er det en absolutt berettighet grunn til å være stille. Men under alle andre omstendigheter, om du er i et middagsselskap, eller om konas venner er på besøk og dere snakker om noe du er uenig i, finnes det en måte å gjøre det på. Du kan være forsiktig. Du kan være empatisk, og det bør du alltid være, men du bør aldri tillate deg selv å gjenta noe du vet ikke er sant, og som vil ødelegge deg. Det kjennetegner ikke en fri mann eller borger, men en slave. Forskjellen mellom frihet og slaveri er retten til å si hva du faktisk mener. Det er der grensen går. Og alle som prøver å tvinge deg til å lyve er A din fiende, og B mener at du er et undermenneske fordi det ikke er slik du behandler voksne mennesker. Du må pr definisjon forholde deg til voksne mennesker. De kan ha forskjellige synspunkter, forskjellige interesser, forskjellige mål, og du må forholde deg til dem gjennom den nevnte politiske prosessen, gjennom forhandlinger. Jeg vil ha ditt, du vil ha datt. La meg overbevise deg.
Du har ikke lov til å si til en fri voksen borger; hold kjeft, du må gjøre dette. Under ingen omstendigheter kan du gjøre det. Du kan ikke gjøre det midt i en pandemi. Du kan ikke gjøre det midt i en krig. Du kan ikke gjøre det under noen omstendigheter, ellers er du ikke lenger en borger. Du er en slave. Og verre enn det, du har degradert deg selv. Og det er den virkelige kostnaden.
Det er tydelig at de som styrer ting ser på resten av oss som slaver. Det er åpenbart for meg. Det er krystallklart. De søker ikke konsensus. De er ikke interessert i folkets mening. Det er ingen overlapping mellom listen over ting som folket bryr seg om i dette landet, og listen over ting som Kongressen og Det Hvite Hus faktisk gjør. Det er ingen overlapping i det hele tatt. Og dette er for øvrig ikke min mening. Dette er meningsmålinger. Ta en titt på de ti siste Gallup-undersøkelsene om hva amerikanerne bryr seg om, og sammenlign disse med regjeringens politiske prioriteringer. De er ikke de samme. De bryr seg ikke om hva du mener. De er ikke interessert i hva du mener. Dette er offentlig tilgjengelig informasjon. De leser det ikke fordi de ikke vil. Fordi det ikke betyr noe for dem. Det er de som bestemmer. Det gjør ikke du.
Så sannheten er at det er veldig vanskelig å bekjempe det. Jeg er ikke helt sikker på hvordan, men jeg vet at det begynner med styrken inni deg. Hvis du er svak, vil du aldri seire. Og det forklarer deres målbevisste forsøk på å gjøre deg svak ved å fore deg med giftig søppel, ved å prøve å få deg til å ta medisin som slett ikke er medisin, ved å insistere på at du skal holde kjeft og hate deg selv, ved å hevde at barna dine ikke er dine egne. De har ingen interesse av at du har verdighet. Faktisk er din verdighet og styrke en trussel for dem. Det er derfor de stengte treningssentrene og holdt hasjutsalgene åpne. Det er derfor kirkene ble stengt, men ikke strippeklubbene. Hva er det for noe? Selvfølgelig er det en målrettet, systematisk innsats for å svekke befolkningen, for å begrense deres motstand mot det de planlegger for oss.
Å, du er en konspirasjonsgalning. Nei, jeg har bare bodd her de fire siste årene, og det kunne ikke vært mer åpenbart. Så jeg oppfordrer ikke til væpnet opprør. Jeg håper det ikke går så langt. Jeg etterlyser istedet en befolkning som blir sterkere innvendig og utvendig. Fysisk sterkere. Men det er mer enn det. Det handler om å beholde verdigheten og selvrespekten.
Og forresten, når du tillater folk å lyve for deg uten å si noe, når du er for redd på grunn av det du prøver å gjøre, jeg har vært der. Poenget er at det å få sparken, bli upopulær, kanskje til og med bli arrestert ikke er det verste som kan skje. Det verste som kan skje deg er å bli en slave innvendig. Og jeg vil sitere Jimmy Cliff: Jeg vil heller være en fri mann i graven enn å leve som en marionett eller en slave. Og det synes jeg vi alle burde ønske oss. Og det er faktisk ikke vanskelig. Du trenger ikke starte et opprør eller bestille ammunisjon på nett. Nei, det er mye mer grunnleggende enn som så. Ikke la dem ta fra deg verdigheten din. Og verdigheten din er forankret i din selvfølelse som et fritt menneske. Jeg er et fritt menneske. Du kan ikke gjøre det mot meg. Du trenger ikke å gjøre det. Det er bokstavelig talt ingenting du kan gjøre for å få meg til å gjøre det. Jeg vil ikke bli drept, men jeg er villig til å bli det, for jeg vil ikke leve slik. Det vil jeg faktisk ikke. Og jeg har allerede bestemt meg.
Hvis du tar den beslutningen, og hvis du faktisk mener det, vil et par ting skje. Det første som vil skje er at ekteskapet ditt vil bli bedre, spesielt hvis du er mann. Ingen kvinne ønsker å være gift med en mann som finner seg i slike overgrep. Jeg beklager, men det gjør de bare ikke. Ingen kvinne ønsker det. Det samme med dine barn. Det er det første som vil skje. Det andre som skjer er at jo mer du forteller sannheten, jo sterkere blir du. Og du kan føle forandringen som skjer inni deg.
Du kan høre hele det glitrende foredraget til Tucker Carlson HER. (31 minutter)